Ellen

Mitt samisk moderne liv bygger på samiske tradisjoner og verdier som jeg har med meg hele tiden. Jeg har vokst opp i en stor samisk familie og har sterk tilknytning til de tradisjonelle samiske næringene. Min mor er badjenieida – jente fra en stor reindriftsfamilie fra Kárášjohka/Karasjok og min far er dálon– fastboende same der hovednæringen er jakt, fiske og generell utmarksnæring fra Guovdageaidnu/Kautokeino. Disse to næringene er sterkt integrert i levesettet mitt og den grønne sti har vært min ledetråd i alle mine valg i livet. Gjennom min egen erfaring om mat og helse er jeg blitt bevisst på den samiske maten og råvarene som vi henter i naturen. Verdien som ligger i å bruke sine egne mattradisjoner er større enn jeg ante og jeg ser hvor mye vi fortsatt baserere oss på naturalhusholdning. Det er de eldre, foreldre og besteforeldre som har tatt vare på mattradisjonene ved å passe på at man får inn reinslakt og nisterein, til å tørke og kunne koke kjøtt, sanker bær og multer til å ha til bryllup, konfirmasjon og barnedåp, går på rypejakt og setter snarer, fisk fra fiskeren eller fiske selv helst med garn for å kunne konservere og ha det utover vinteren. Dette har lært meg at vi følger årstidene og høster og forbereder maten utifra forhold som naturen har gitt oss. Jeg har etter hvert forstått hvor mye tradisjonskunnskap som ligger i forberedelser og utførelse, sanking og bearbeiding av matressursene som følges naturlig etter de åtte samiske årstidene

Denne erkjennelsen har jeg først fått etter å ha fullført en mastergrad i Matvitenskap i 2008 på Universitet på Ås. Mine masterstudier i kjøtt og masteroppgave om ernæringsmessig verdi i reinkjøtt som ble sammenlignet med hjortekjøtt, ble en vekker for meg om hvor unikt reinkjøtt virkelig er. Jeg reiste til New Zealand og fikk hjelp av en professor på Massey University til å samle inn kjøttprøver fra hjort og startet med kjøttanalyser av hjortekjøtt. Dette overførte jeg til norske forhold og undersøkte mengde og hvilke ernæringsmessige biokomponenter som finnes i reinkjøtt. Kort fortalt inneholder reinkjøtt eksepsjonelt høye nivåer av antioksidanter, sammenlignet med andre dyr, fordi reinen lever av og i naturen. Reinkjøttet inneholder også store mengder av bl.a. taurin, carnosine og anserine som er viktige bioaktive komponenter for oss å spise.

Den samiske matkulturen er høyst levende i dag og jeg formidler denne med stolthet. Jeg er engasjert i å inspirere barn og unge til å bli interessert i matlaging basert på samiske mattradisjoner. Dette arbeidet er også viktig for å bevare og utvikle samiske ord og termer omkring matlaging og råvarekunnskap. Det er essensielt at den yngre generasjonen får overført samisk matkunnskap og holder den levende.

Jeg har i kraft av min masteroppgave i reinkjøtt forelest om reinkjøttets sammensetning og næringsmessige fordeler på Samisk høgskole og reist rundt i Norge for å holde inspirasjonsforedrag og workshops der jeg formidler samiske mattradisjoner og matkunnskap. Bevisstheten om at mat er identitet samt en viktig faktor for en bærekraftig livsstil appellerer til mange.

På Samisk videregående og reindriftsskole i Kautokeino har jeg vært lærer i perioder i både biologi, naturfag, kjemi, reindriftsfag og på kokkelinja. Nå er jeg også utdannet lærer Samisk Høgskole i Kautokeino med naturbruk og reindriftsfag som fagdidaktikk. Der er samisk hovedspråket og samiske verdier, pedagogikk og tenkemåte sentralt for hele skolen, dette har gitt meg enda mer inspirasjon til å bruke vår egen kultur i formidling.

I dag lever jeg et moderne nomadeliv og med mann og tre små barn kan det til tider bli hektisk. Jeg bor på min hjemplass, Guovdageaidnu, med sine hvite langstrakte vidder – duovdagat og nærhet til en reinflokk. Her føler jeg min urkraft vokser.

Gry

Da jeg var liten så var jeg usedvanlig opphengt i mat. Men ikke hvilken som helst mat. Smør, fløte, fenalår, kjøttsuppe med margbein, sild, blodpølse og råmelkspudding var det beste jeg fikk! Jeg vokste opp med en enslig mamma som jobbet lange dager for oss. Derfor ble det ikke like mye av denne maten som jeg skattet aller mest, og den tilhørte i stor grad ferier hos besteforeldrene mine.

Jeg var en pingle i oppveksten og utviklet allergier mot det meste. Jeg var anemisk og hadde lite energi. Mine idealistiske tilbøyeligheter gjorde meg til vegetarianer  over natten som 16-åring,  resultatet av å ha sett en dokumentar om dyretransport i kjøttindustrien. Jeg er utrolig glad i dyr og synes det er respektløst hvordan vi mener vi kan behandle dyr i en industri som er styrt av profitt. Dyr er prisgitt vår evne til å gi dem omsorg og de fortjener langt bedre. Jeg tilstrebet en vegetarisk livsstil i nærmere 20 år.

Jeg har hatt en lang og tornefull helsereise hvor jeg har testet ut de fleste dietter i min jakt på bedre helse. Ingen diett har gjort meg mer robust enn våre forfedres godt gjemte matskatter. For vi har nemlig en matindustri som gjør det de kan for å lage juksevarianter av den ekte maten, med det resultat at maten ikke lenger gjør oss så godt. Jeg tror vi gjør mye riktig for vår helse ved å velge hel, ren og uraffinert mat. Ikke minst gjør vi mye riktig ved å lage mat av hele dyret i stedet for å velge ut muskelkjøttet.  Jeg tror nemlig ikke at det er så lurt, rent ernæringsmessig, å leve helt vegetabilsk og jeg har fått mye styrke av våre forfedres matskatter. Lever, blod, kraftbein, tunge og annen innmat er svært nærende dersom de kommer fra friske dyr som har spist naturlig mat og levd i naturlige omgivelser. Urfolk verden over spiste hele dyra. Kvaliteten på grønnsaker, bær og frukt gjenspeiles også i hvilket jordsmonn de kommer fra. Jordvern er en av mine kjepphester. Kvaliteten på jorda påvirker næringsinnholdet på frukt, grønnsaker, kjøtt og fugl, som igjen vil påvirke vår helse. Jeg formidler denne lidenskapen jeg har for helse og bærekraftig mat på mine kurs og foredrag og via min hjemmeside www.gryhammer.no

I tillegg til maten så er litteraturen viktig for meg og jeg har alltid vært et lesende og skrivende menneske. Jeg studerte litteraturvitenskap på universitetet i tillegg til statsvitenskap og kulturfag. Jeg har jobbet som frilansjournalist og ga ut min første bok i 2007, som er en bok fra mine hjemtrakter, Storm ved Stad. Siden har jeg gitt ut en rekke bøker om sunn mat og tradisjonelle tilberedningsmetoder.

Yoga er et viktig verktøy for meg for å holde fokus og finne ro. Jeg oppdaget yoga som 19-åring og jeg har også utdannet meg til yogalærer med fokus på terapeutisk yoga og yoga for gravide. Det kan gå perioder der jeg ikke fokuserer like mye på å gjøre yoga  og det er aldri lurt. Jeg kommer alltid tilbake, for yoga gjør meg så inderlig vel.

Jeg lever på Vik ved Tyrifjorden sammen med min mann og fire barn. Vi er omringet av kaniner, hund, høner og en stadig voksende frukt- og grønnsakhage. Jeg har alltid mange jern i ilden og har mange lidenskaper. Det er viktig for meg å tenke helhetlig. Alt er ikke bare mat, alt blir ikke bedre bare man mediterer. Helse og livskvalitet handler om så mye mer enn bare det ene eller det andre. For eksempel så er gode relasjoner til mine nærmeste familiemedlemmer utrolig viktig, for at jeg kan kjenne meg trygg og holde meg frisk.

Slik urfolk levde tradisjonelt har alltid appellert til meg. Jeg var utrolig fascinert av indianere og samer i oppveksten og gikk på biblioteket for å lese det jeg kom over av litteratur om disse. Første gang jeg kom til Kautokeino var for 14 år siden og jeg fikk en sterk følelse av at jeg hørte hjemme der. Det var en underlig opplevelse, for jeg kjente ingen i bygda og hadde ingen referansepunkt. Bare denne sterke følelsen av å høre til. Jeg elsker naturen og den suggererende følelsen jeg kjenner når jeg  beveger meg over vidda.